Mannen min og spinninga.

Mannen min har sittet bak et skrivebord det meste av sitt voksne liv. Han har vært vant til å bruke hodet. Da han hadde muligheten for å gå av med pensjon, syntes han det var nokså grualt. Derfor fortsatte han å jobbe i ennå noen år. Han tenkte nok at livet skulle bli veldig stille. Det har det ikke blitt. Han har fortsatt å bruke hodet, og barnebarna vil nok holde han i farta ennå noen år. I tillegg har han funnet ut at snekkerbua er et koselig sted å være. Han ville hjelpe meg med utstyr til min hobby, og det er kjærkomment.

Som jeg har fortalt før, prøver jeg å spinne. Mannen min har laget en trommel. Den skal få ut barnåler, kvist og kortklipp og lufte ut ulla før vasking. Idéen fant han på You Tube.
Den er nokså stor 80 cm i diameter og 90 cm lang. Går akkurat inn gjennom kjellerdøra.

Trommelen har jeg brukt som rennebom for å lage et langt hespe til farging. Det er beskrevet her.

http://garnhekta.blogspot.no/2013/10/styrbord-og-babord-og-farging-av-garn.html

Rokk har jeg hatt siden slutten av 80-tallet. Den er fra New Zealand og heter Peggy Wee. Den er nydelig, og jeg er veldig glad i den.

Han fant ut at dette kunne gjøres elektrisk.Den fungerer meget bra. Det blir jo noe mer effektivt på denne måten, men det er ikke lettere å få jamn tråd.

Når garnet er spunnet skal det vaskes, evt. farges. En trenger da et hespetre.
Dette har jeg hatt en stund. Jeg har også brukt det for å lage hesper når jeg farger garn.

I tillegg laget han ei ramme i høst. Denne kan brukes på flere måter.
Utslått kan en rense ull på den og etter vask kan ulla skylles, liggende på ramma. Ulla kan også tørkes på den.  På vestlandet blåser det nokså heftig. Da kan den lukkes og vinden tørker ulla.

For å spinne trenger en ull. Han laget en hest i fjor. Den tok han med seg til naboen som både har cheviotsauer og barnebarn. Der byttet han hesten mot ull.

I år laget han ei dokkevogn, tok den med til naboen og fikk ull i bytte.

Vi har litt å drive med, og koser oss med tilværelsen.